Duo-utstilling med Geir Brohjem og Maria Natalie Skjeset

Innlands-kunstnerne med Mjøsa i sitt hjerte viser utstillingene Lost Horizons/Recreations som åpner lørdag 3. september i Galleri EKG på Hamar.

May-Britt Bjørlo Henriksen

mb@galleriekg.no

– Vi lager helt forskjellige bilder, men i denne utstillinga har vi tenkt å kombinere dem ved å dele utstillingsrommene, sier Maria Natalie Skjeset.

Temaet hun har jobbet med gjenspeiles i navnet hun har satt på utstillingen sin. Recreations.

– Alle elementene i bildene er fotografert ute på tur. Om det er fra Mjøsa, eller en tur til Stockholm, så er tanken med tittelen er at det er en rekreasjon å komme seg bort fra hverdagen, men det også er noe som blir kreert, til og med re-kreert, sier hun.
Skjeset arbeider med fotografier og skaper digitale collager gjennom nye måter å sette sammen bildene på. Hovedsaklig fotobasert digital grafikk (d.g.a.)

– Når jeg sitter og jobber med bildene etter at jeg har vært ute, så er det en rekreasjon for meg. Noe som gjør at jeg kan glemme verden litt. Samtidig som jeg kan skape noe nytt, ved å sette sammen elementene til et nytt bilde, sier Skjeset.
Farger, flater og form er viktig når Skjeset skaper sine billeder.

– Jeg liker å bruke fotografier av ting fra virkeligheten, som så blir skapt i mitt bilde igjen. Det blir en slags gjenbruk av materiale, hvor jeg løsriver elementer fra det som faktisk var, sier hun.

Ofte er det følelser som dukker opp hos Skjeset når hun fotograferer hun ønsker å formidle, selv om at hun når hun kommer tilbake til datamaskinen endrer og kutter opp det opprinnelige fotografiet, og hun setter det sammen med nye farger, i en ny form skapt av den sinnstemningen hun ønsker å formidle.

Geir Brohjem er i en prosess hvor han prøver å redefinere sin tilnærming til maleriet, eller motivet. Tittelen Lost Horizons henspiller på at det fremdeles er horisonter han arbeider med fortsatt. I lang tid har han vært opptatt av det nærmest fotografiske landskapsmaleriet. I denne utstillingen nærmer han seg temaet med breiere pensel, og et røffere uttrykk.

– Jeg prøver å se litt annet, redefinere litt. Se nærmere. I utgangspunktet så jeg for meg at jeg i bildene skulle ta en titt inn i skauen, sier Geir Brohjem.

Det høres på ham ut som om det slett ikke har blitt slik han tenkte seg det, og at dragningen mot horisontene er der.

– Det er horisonter jeg jobber med fortsatt, men de ble litt brutt. Jeg jobbet i starten med foto som utgangspunkt, men endte med å lage skisser i akvarell, kull og tusj. Uten å gå tilbake til fotoet. Det gjorde jeg for å finne et annet ståsted. Når du forholder deg til en skisse er det helt annen info som ligger der. Det roter til i forhold til det detaljerte landskapsbildet. Det gir litt forskyvning i forhold til hvordan jeg forholder meg til det konkrete landskapet. Blir en måte å redefinere det på, sier han.

Slikt sett er han kanskje ikke så langt fra Skjesets tilnærming, selv om uttrykk og motiv er vidt forskjellig.

– Jeg jobber på atelier nå, og jeg så for meg at jeg skulle jobbe med bildene helt fram til åpningen. At ferdigstillelsen kunne være like viktig for meg som for publikum, og at at alt ikke må være ferdig ved åpningen. Jeg ville vise at man kan stanse arbeidet, og sette sluttstrek nesten på galleriveggen. Jeg har malt veldig mye i det siste, så jeg ligger veldig godt an, så slik blir det allikevel ikke, sier Brohjem.

I starten tenkte Brohjem at Skjeset er en utpreget estetiker. Perfeksjonistsk.
– Da tenkte jeg at; hun står for det estetiske, og så kan jeg herje litt. Derfor har jeg malt med litt breiere pensel. Blir fire-fem småformater, men i hovedsak bilder på 1x1 meter. Blir litt mer bang, sier han.