Handlekurven er tom
Folk drar sjeldnere på kulturarrangementer
Hele 52 prosent sier i en undersøkelse Norstat har utført for Nrk at de sjeldnere oppsøker kulturarrangement. Kulturminister Anette Trettebergstuen vil gjenoppbygge kulturlivet.
May-Britt Bjørlo Henriksen
Nordmenns kulturvaner har endret seg i løpet av pandemien. 41 prosent av de spurte sier at de oppsøker kulturarrangementer like mye som før.
De 52 prosentene som oppgir at de har endret vaner, oppgir mange grunner. Nesten halvparten oppgir at de har fått nye vaner og har glemt litt hvilke muligheter som finnes. Mange frykter smitte, noen velger andre aktiviteter og mens andre prioriterer kulturopplevelser hjemmefra.
Seniorforsker Bård Kleppe i Telemarksforskning sier til Nrk at han synes tallene er oppsiktsvekkende. Han trodde det ville være et oppdemmet behov for dra på konserter og andre arrangement etter gjenåpningen. Kleppe tror at festival-sommeren vil vise om tallene fra undersøkelsen er den nye normalen.
Vil gjenoppbygge
Kulturminister Anette Trettebergstuen ser en rekke utfordringer for kulturlivet i tiden som kommer, og har tro på at det er mulig å gjenoppbygge kulturlivet.
Hva mener kulturministeren er viktig for at vi igjen skal få et blomstrende kulturliv?
- Det er ingen tvil om at pandemien har satt sitt preg på kulturlivet. For Regjeringa så jobber vi etter spesielt tre hovedstolper i kulturpolitikken. Den første er å gjøre kultur tilgjengelig for flere uavhengig av geografi, lommebok og hvem du er. Som nummer to vil vi skape flere kulturarbeidsplasser i hele Norge og den tredje stolpen; Kulturfolk er arbeidsfolk. Vi må forsterke og forbedre økonomien og de sosiale rettigheter til kulturarbeiderne, sier kulturminister Anette Trettebergstuen.
- Vi skal bruke mer penger på å stimulere til kunst og kultur i hele landet.
Må samarbeide
Har kulturministeren tenkt å stimulere kulturlivet til økt samarbeid innen kulturfeltet, og eventuelt hvordan?
- Det viktigste å sikre i kulturfeltet er å fjerne barrierer for deltakelse. Å sikre god tilgang på kultur i hele landet uavhengig økonomi er derfor et hovedmål, på tvers av alle kulturfelt. Det målet når vi ikke uten et sterkt og godt samarbeid mellom myndigheter og bransjen.
- Bare siden januar har regjeringa delt ut 300 millioner kroner til stimulering gjennom eksisterende ordninger og til institusjoner i kultursektoren. Dette for å få aktiviteten i gang igjen nå som samfunnet er åpnet opp. Det er midler som går til museer, musikk- og scenekunstinstitusjoner, artister, arrangører, underleverandører, kunstnerstipend og så videre, og kommer i tillegg til stimuleringsordningen for kultursektoren.
Hvilke utfordringer ser kulturministeren i tiden som kommer for kulturlivet?
- Vi har en rekke utfordringer, og de er jeg allerede i gang med å gjøre noe med.
Akkurat nå er det et likviditetsproblem i store deler av arrangør- og underleverandør-bransjen som medførte at vi for kort tid siden styrket ordningene med 30MNOK.
- I et større perspektiv skal vi eksempelvis systematisk jobbe bedre med å forbedre kulturarbeideres arbeidsvilkår. Vi skal derfor sette ned et ekspertutvalg sammen med Arbeidsdepartementet som skal utrede hvordan vi kan forsterke sosiale rettigheter for frilansere og selvstendig næringsdrivende.
Vil sikre den frie kunsten
Kulturministeren gir uttrykk for at det er flere prosesser som allerede er i gang, som allerede er godt i gang etter regjeringen overtok i oktober. Som å: Senke terskelen for deltakelse, sikre den frie kunsten, styrke det regionale kulturarbeidet.
Hvilken betydning mener kulturministeren at de redigerte medier har i forhold til kulturfeltet?
- De redaktørstyrte mediene er av avgjørende betydning. De er på mange måter samfunnets grunnplanke. I en tid hvor informasjon, både etterrettelig og villedende, er tilgjengelig bare noen skjermtrykk unna, er de redaktørstyrte mediene viktigere enn kanskje noensinne.
- Norge er verdens mest pressefrie land (jfr. https://rsf.org/en/ranking/