Handlekurven er tom
Inspireres til vidsyn av Hedmarks-naturen
 |
|
FLYTTET HJEM: Etter mange år borte fra Hamar har Geir Brohjem flyttet tilbake til Hamar. Foto: May-Britt Bjørlo Henriksen |
| Hamar-kunstneren Geir Brohjem flyttet for et år siden tilbake til Hamar etter mange år borte. I dag lar han seg inspirere av Hedmarks-naturen, og maler landskapsbilder hvor vidsyn blir et stikkord. |
| 954 33 557 maybritt@galleriekg.no |
| Vidsyn er ifølge ordboksdefinisjoner (ordbok.uib.no) evnen til å se en sak fra alle sider; med skjønnsom, tolerant innstilling. Mer enn noe annet er det vidsyn, og et bildestandpunkt, som slett ikke er uvanlig, men som på et vis allikevel overrasker i Hamar-kunstner Geir Brohjem sine malerier. Han sier selv at det er åpenheten og vidsynet i Hedmarks-landskapet han søker etter. |
| Han har tidligere vist maleriene sine i flere gallerier på Hamar, inklusive Kunstbanken. Han har i vinter stilt ut i Galleri EKGs årlige kollektivutstilling av malerier. Hvor en del av galleriets kunstnere viser malerier fra sin produksjon. |
| Geir Brohjem flyttet for et år siden tilbake til Hamar. Etter flere år i utlandet bodde han og familien i Drammen i noen år, hvor både han og samboeren Mona Skjønhaug som også er utøvende kunstner, var tilknyttet Galleri Stag på Arena Vestfossen. |
| Brohjem forteller at han i disse årene har gjort mye, han har hatt en fascinasjon for alkymi og han har utforsket ikonografitradisjonen. Selv om Brohjem vel sier seg å være religiøs, så er han ikke katolikk, og sluttet etter en stund med male ikoner. |
| Med foto fra Hedmarken |
| Motivkretsen har ifølge ham endret seg over tid. En tid var han fryktelig melankolsk, noe som resulterte i malerier med en tung koloritt. Abstraherte landskaper. I dag møter vi ham over en lysere palett, hvor han maler i en naturalistisk, figurativ tradisjon. |
| – Man kan si at jeg startet med å male abstrakte landskap, noe som nå har endret seg. |
| Han forteller at han i flere år, før han kom tilbake til hjemtraktene, beveget seg inn i Hedmarks-landskapet og malte det. |
| – Da malte jeg Hedmarks-landskapet ut i fra fotografier. Nå kan jeg stå i atelieret i kjelleren og male Mjøsa og tilliggende landskap som jeg ser ut gjennom vinduet. Jeg kommer nok til å ta en dannelsesreise rundt Mjøsa for å bli kjent med området igjen. |
| Hamar-kunstneren forteller at han er veldig glad i landskapet rundt Mjøsa. Familien bodde på Vestlandet i noen år, men selv om fjord og fjell er majestetiske, er det Hedmarken og det landskapet man finner her, med vide horisonter og mye himmel, han stadig vender tilbake til. Landskapet som innbyr til vidsyn. |
| Brohjem nevner spesielt at han lot seg inspirere av Mark Rothko, uten at han på noe vis påberoper seg å være i nærheten av ham kunstnerisk, men måten utnytter lerretet på kan vi kanskje se igjen hos Brohjem.. Rothko var av mange betraktet som en av sin tids mest talentfulle kunstnere. han var født i Latvia i Russland i1903, men familien emigrerte til USA i 1913. Ti år senere begynte Mark Rothko studier ved New School of Design, samtidig som han tok kurs ved Art Students League of New York. |
| Rothko ble en del av en gruppe malere som gikk under navnet The New York School med blant andre Barnett Newman, Jackson Pollock og Willem de Kooning. Dette var en gruppe med kunstnere som oppstod på 1940-tallet som en samlet stemme i det amerikanske kunstmiljøet. Abstrakt ekspresjonisme var en annen betegnelse på disse kunstnerne, selv om Rothko ikke så på seg selv som en abstrakt maler. |
| Denne inspirasjonen Brohjem referer til var kanskje lettere å spore i de abstraherte landskapsbildene, men viser en vag tilstedeværelse i de mer figurative landskapsmaleriene også. |
| Jobber hardt med materien |
| Brohjem forteller at det ikke var gitt at det var han som skulle bli kunstneren i familien. |
| – Broren min var den kreative, mens jeg var den smarte som skulle studere. Jeg begynte for så vidt med økonomistudier på Høgskolen i Gjøvik. Noe jeg sluttet med relativt raskt. |
| – Jeg har alltid vært inspirert av Munch, men da vi var i England, ble jeg også inspirert av BritPop. Jeg fikk sett andre motiver, og flyttet tilbake til en urban tilværelse i Oslo, hvor jeg ble en urban kunstner som var i atelieret hele tiden. |
| Noe bildene lot seg prege av, ifølge Brohjem selv. |
| I dag er det vidsynet, den omsluttende himmelen som vektes i maleriene. |
| I dag er det vidsynet, den omsluttende himmelen som vektes i maleriene. |
| – Som ung har man null respekt for det som er gjort tidligere, konstaterer Brohjem, som forteller at senere har han følt en dragning mot å studere de gamle mesterne. Lære seg håndverket. |
| – Jeg synes mange i dag driver med effektmakeri, og jeg følte at jeg på et tidspunkt kanskje også var på veg mot det, men jeg bruker ikke så brede koster lengre. I dag synes jeg ikke det er så gøy å male. Det er noe med motstanden. |
| Forholdet til maleriet endres og utvikles. Brohjem sier han har sett så mye navlebeskuende kunst. Noen ganger må man stille spørsmålet om det er så dypt og viktig? |
| – Jeg har i hvertfall ikke lyst til å dele navlelo med alle, og jeg må heller ikke provosere for å provosere. |
| I dag synes Brohjem at landskap er en fin arena å møte publikum i. Han har aldri med mennesker i maleriene sin. |
| – Jeg er glad i opplevelsen av det store, det uberørte. Det gjør at jeg må jobbe med materien. Det er om å gjøre å ikke la seg stoppe av at man ikke kan, som læreren på folkehøgskolen i Ørsta brukte å si. |