Handlekurven er tom
Verksted og kultur erstattet med sovekasser
|
Tips oss: tips@galleriekg.no Første stopp på tre ukers reise gjennom Europa med tog er i Oslo indre øst, på et sted hvor gammel industrihistorie møter byfornyelsens glatte overflater. Kampen Mekaniske Verksted - ordene er i seg selv et vitnemål om hovedstadens industrihistorie. De leder tankene tilbake til en epoke der Aker Mekaniske Verksted, Nydalen Mekaniske Verksted og Kampen Mekaniske Verksted var tre av flere store verksteder som blant andre utgjorde stammen i hovedstadens industrielle aktivitet. De representerte arbeidsplasser som sysselsatte mange folk, arbeidsplasser som skapte identitet og engasjement. Verkstedsdriften i hovedstaden varte i en periode på godt over 100 år. Tilbake i 1861 da verkstedet ble etablert var det 120 ansatte som fikkv sitt daglige virke der. På sitt meste var det midt på 1900-tallet over 280 arbeidere knyttet til Kampen Mek. I 1973 ga eierne opp driften av verkstedet, og verkstedet og eiendommen ble tatt over av Oslo kommune. Kommunen klarte ikke å få til en god utnyttelse av lokalene, og lot dem delvis stå tomme. Kreativ smeltedigel Lokalene lokket på et tidspunkt til seg en bråte kreative mennesker innen mange kunstretninger. Mange kunstnere, kulturarbeidere, pønkerne, en del alternativt søkende i kombinasjon med helt vanlige mennesker i ni til fire jobber ble dradd mot alt det kreative som vokste fram i miljøet rundt kulturverkstedet som ble kjent under navnet Kampen Verksted. Stedet ble en kreativ smeltedigel. Forfattere og poeter satte hverandre i stevne, og i krysningspunktet mellom dem, så antologien Verket dagens lys tidlig på 90-tallet. En samling tekster og dikt av den gang upubliserte forfattere. En egen konsertscene ga grobunn for et spennende musikalsk miljø, som spente fra rock til arthaus, elektronika og tekno. Mange er de konsertene som i dag ansees som legendariske, og som ble levert av band som senere har skrevet seg inn i den norske musikkhistorien. Andre grupper utøvende kunstnere fant også en arena på Kampen Verksted. Musikkprodusent Arne Bendiksen etablerte blant annet et studio der. Prosjekter som Kampen Verksted er sårbare, og er til enhver tid avhengig av velvilje hos byens myndigheter. På Kampen fikk de delvis leie lokalene, delvis ble de okkupert. Store verkstedhaller ble gjort om til konsertscene. Musikere fant øvingsrom og studioplass, og kunstnere fikk tilgang til store rom de kunne utøve kunsten sin i. De gamle verkstedslokalene sydet av kultur og kunst i noen år på 90-tallet, og ble en kultplass der de ligger i Kjølbergata, akkurat der Tøyen går over til å hete Kampen. Byfornyelse Kampen Verksted fikk begrenset levetid. Etter noen udefinerende år, kom oppussings- eller gentrifisesringsspøkelset på besøk. Lokalene ble oppkjøpt av private, og et stort anlegg med hotellrom og små leiligheter til kortidsutleie ble bygget. Eksteriøret med teglsteinsvegger er delvis beholdt, men innvendig er det gjort store forandringer. |
 |
|
MODERNE: Sengene ble ved ankomst umiddelbart testet og funnet gode nok til å sove både en og to netter i. Foto:May-Britt Bjørlo Henriksen |
| I dag er hotellet etablert der de gamle verkstedhallene og kontorene lå. Et helt greit og moderne appartementhotell som de fleste vil synes er mer enn godt nok om man skal tilbringe noen dager i Oslo, men som allikevel står i sterk kontrast til kulturhuset Kampen Verksteds nedslitte lokaler. Transformasjonen er komplett, fra et slitent, men involverende sted for kreative mennesker til et glatt hotell, som på sin side skal ta i mot byens gjester. |
 |
|
BLANKE FLATER: Kontrasten er stor mellom det som engang var Kampen Verksted og dagens skinnende ganger på Best Western Kampen. Foto: May-Britt Bjørlo Henriksen |
| Jeg har sovet utmerket godt, men med stedets historie i bagasjen er det flere ting som denne morgenen gjør at jeg jeg føler at jeg svikter noe. At jeg ved å ta inn på dette hotellet er med på å spikre enda en spiker i en sidegren av norsk kulturlivs underskog. Selv om det nå er mange år siden forandringen på Kampen Verksted skjedde, blir det for meg stående som nok et eksempel på at man i Oslo ikke ser viktigheten av å ha noen slike miljøer hvor kreativiteten får flomme fritt. Hvor leieinntekter ikke er det viktigste a. Vi kan snakke om at det finnes en underskog av kunst og kultur som får stadig trangere kår, men som er viktig for utviklingen av kunstnere utenfor institusjonene. |
|
Tekst og foto: Maybritt Bjorlo Henriksen maybritt@galleriekg.no |