Handlekurven er tom
Slipper seg mer løs når hun stiller ut på Hamar
Dine, såvel som hennes erfaringer og minner i kombinasjon med din persepsjon, åpner døra til festspillkunstner Anita Tjemslands billedunivers.
May-Britt Bjørlo Henriksen
Stavanger-kunstneren Anita Tjemsland har ikke stilt ut på Hamar før, men gleder seg veldig til å få vist maleriene og pleksi-trykkene sine til et nytt publikum i utstillingen: DEN skogen, DEN byen.
– Jeg besøkte Hamar for ett år siden, og synes det var hyggelig å få forespørselen om å stille ut, sier Anita Tjemsland.
Tjemsland er et relativt ubeskrevet blad for publikum på Østlandet, med bare noen få utstillinger, og ingen i Innlandet, men er vel etablert med et stort publikum på Vestlandet.
Hun har fått utstillingsstøtte både fra Sola kommune og Stavanger kommune til denne utstillingen.
Lekende
– Det som er så fint denne gang. Jeg slipper meg litt mer løs. Før har jeg vært veldig opptatt av forenkling og perfeksjon. At det skal være stramt, enkelt og orden i kaoset. Gjerne litt større by-motiv. Nå gjør jeg akkurat slik jeg har lyst til. Jeg lar intuisjonen følge flyten. Det blir ikke så verbalt. Jeg går veldig inn i billedspråket, sier hun.
I måten hun snakker om dem på kan man formelig merke gleden og spenningen hun har knyttet til det å få vist disse bildene.
– Forskjellen nå, er at jeg gleder meg. Jeg har lekt meg mye mer. Jeg kommer med malerier, akryl på lerret og silketrykk, begge deler helt nytt for meg, men også pleksi-trykk, hvor jeg lager motivene på plastplater. Bymotiv. Motiv som jeg har sett når jeg har vært ute og reist. Laget med den persepsjon man har når man er ute og reiser, og tar inntrykkene med hjem til atelieret. Man får en indirekte opplevelse da, sier Tjemsland.
Ved å fjerne alt som er ikke-essensielt gjør at bildet dette resulterer i blir å betrakte som et fastfrosset faktum, en plantegning over et bestemt sted på en bestemt tid, mens det som diktes inn i bildets tolkningsrom utgjør en prosess som fortsetter så lenge bildet betraktes eller erindres. Det gir Tjemslands pleksi-trykk en intensitet som man kan finne overraskende i motivenes forenklede visualitet.
– Det jeg observerer og sanser i mine omgivelser, motivene er alltid ute. Jeg er veldig opptatt av litteratur, poesi og film. Når det gjelder maleriet, så er det minne og erfaring som tas med når jeg jobber abstrakt. Å jobbe abstrakt er sjukt vanskelig. Det kan se ut som ting, eller noe, menneske, folk ser forskjellige ting i bilder, sier hun.
Pandemien påvirker åpenbart hvordan Tjemsland arbeider.
– Når det gjelder det menneskeskapte kaoset så skjer det. Men når det gjelder pandemien så har det falt mer til ro. Skogen er skremmende. Jeg har alltid syntes den har vært truende. Da vi bodde midt i Oslo var bylydene veldig trygge og gode. Ting har forflyttet seg litt. Byen kommer alltid til å tiltrekke meg. Det kaoset og det menneskeskapte. Hadde en periode hvor jeg skulle teste ut hvordan det var å lage skog. Jeg fikk en utfordring fra Hå gamle prestegård om å lage bilder med skog fra Jæren. Da endte jeg med å dra til Warsawa og gå i en av parkene der, sier Tjemsland.
Frihet i nytt publikum
– På atelieret forenkler jeg, blander og tegner inn ting som ikke var der. Jeg jobber fortsatt med det, men tar minnet med meg. Her er det både abstrakt og og ikke. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg driver med. Jeg kommer til galleriet på Hamar med et kaos. Jeg har nærmere 30 bilder med meg, sier hun.
– Som kunstner kan man kontrollere veldig når man skal lage ei utstilling, man kan lage et gallerirom og planlegge på forhånd og ta det hele veldig alvorlig, sier Tjemsland.
Denne gangen lar hun det være litt mer åpent. Hun har vært der og tatt foto av galleriet, men har ikke laget et gallerirom.
– Dette er gøy. Ikke så veldig høytidelig. Når jeg stiller ut i Hamar, vet jeg hvem jeg er, og har visse forventninger om hvem jeg er. Mens de på Hamar har ingen forventninger. Det ligger en frihet i det, sier hun.
Festspill
Flere kunstformer er tilgjengelige i og med at det er ei utstilling knyttet opp mot Festspillene i Elverum (FIE). FIEs konserter arrangeres over et stort område i Innlandet. Flere av konsertene arrangeres på Hamar.
– Det vil bli åpent på kveldstid når det er konserter. Det er bare flott, det gir noe ekstra når det skjer noe når du har utstilling, sier Tjemsland.
Tjemsland synes det er veldig fint at utstillingen knyttes opp til festspillene, og tror at man kanskje da får et breiere publikum. Som er kunstinteressert.
– I Balestrand hadde jeg noen bilder som var knyttet opp jazzfestivalen. Det var en festival på et lite sted på vestlandet. Det var veldig høyt kunstnerisk nivå på musikken, og jeg hadde mange fine diskusjoner der. Trakk til seg mange andre folk enn bare de som bodde i Balestrand, sier Tjemsland.
Da jobbet hun stort sett veldig forenklet svart/hvitt i store format med pleksi-trykk som hun også vil vise noen av i Hamar. Forenklinger som hun med stødig teknikk, og stor tålmodighet skaper gjennom et tidkrevende arbeid. Pleksi-platene behandles for hånd, for å gi et organisk, levende uttrykk. Etter å ha gravert motivet på trykkplatene, og påført dyptrykkblekk, fjerner hun forsiktig noe av blekket for å gi hver trykkplate små individuelle varianter av sort, før de brukes til å trykke med.
– I Balestrand var det en som ble veldig provosert over at man kunne lage kunst på den måten. Om det ikke er det noen reaksjoner på det du lager, så er det jo ingenting, sier hun.
Fravær av reiser
– Jeg jobber mye med intuisjon, uten å være for streng med meg selv. Det har ikke vært så bevisst, men det har gått opp for meg at jeg har vært litt bundet av forventninger. Det har jeg kanskje skjønt de siste par årene. Det har jo vært pandemi nå. Da får du ro i hodet, sier Tjemsland.
En av de viktigste inspirasjonskildene i hennes kunstnerisk arbeide ble revet vekk da grensene ble stengt. Det gjorde at hun måtte prioritere annerledes.
– Som at jeg har gått mye i skogen. Jeg visste ikke hva jeg hadde i mitt eget nærområde, sier hun.
På hjemmesiden sin skriver hun: «Motivene finner jeg alltid ute. Der, utenfor min komfortsone, finnes en truende, likegyldig natur og en kakofoni av menneskeskapt kaos, -storbyen. Jeg etterstreber ikke en objektiv, vitenskapelig eller naturalistisk gjengivelse av verden, men søker å gi uttrykk til en opplevd verden, slik den fremtrer filtrert gjennom min subjektive erfaring, et emosjonelt avtrykk, en inderlig gjengivelse av tilværelsens arkitektur; dens skjønnhet, råhet, vilkårlighet, planmessighet, bestandighet og forgjengelige flyktighet, - dens tristesse.»
– Du kjenner på hvordan det er å gå der, i skogen, hvor fargene blir sterkere. Jeg er jo vant til å reise så mye. Besøke storbyer. Det er jo der jeg har hentet inspirasjon fra. Da det ble kjent at grensene ble stengt, kjørte jeg inn til Stavanger, parkerte bilen og gikk over bybroa. Jeg hadde en eksistensiell krise. Skal jeg gjøre noe med den uroen? Spørsmålene haglet i Tjemslands hode. Hva skjer nå?
– Nå, mer enn to år siden pandemien kom til Norge så kan det jo være at vi kommer litt styrket ut av det. Vi er jo i litt ekstase. Vi kan ha konserter og utstillinger igjen. Vi kan gi folk en klem. Det er så mye fint som skjer, sier hun.
Pandemien viser at Tjemsland ikke var avhengig av storbyen for å skape, og til utstillingen i Galleri EKG har hun med et bredt spekter av verker hun har skapt de siste par årene.
– Jeg har med mange bilder med bymotiv, skogen og de forenklede pleksi-trykkene. Jeg har ordnet opp i det jeg mener er kaos. Det kan sees som om det har vært en eksplosjon. Det er betrakteren som ferdigstiller bildet. Vi kommer jo alle med vår erfaringsbakgrunn. Vi ser jo forskjellig på de forskjellige maleriene. Det verste er jo om folk stiller seg likegyldig. Jeg jobber som jeg gjør, og det blir som det blir. Nå skal jeg egentlig sette meg ned og skrive titler og tekst, sier Anita Tjemsland.
BIO
Anita Tjemsland (f.1969), er utdannet ved Kunstskolen i Rogaland (1991-93) og ved Statens kunstakademi (1993-97). Hun har vist sine arbeider ved separatutstillinger blant annet i Oslo Kunstforening, Hå gamle prestegård, Galleri Brandstrup i Stavanger, Galleri Gann i Sandnes og Galleri Norske Grafikere i Oslo. Hun har også deltatt på en rekke gruppeutstillinger i inn og utland, blant annet i Danmark og Litauen, samt ved Høstutstillingen og Vestlandsutstillingen.
Anita Tjemsland er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Stavanger kommune, Høyskolen i Stavanger, Stortinget, Kulturdepartementet og Statoil. Hennes trykk har i flere år vært en del av premien når Stavanger kommune deler ut prisen som årets Stavanger-kunstner. Hun har også gjort en rekke utsmykkingsoppdrag bl. a. for USBL, Vestfold jernlager og Nye Bjønnes sykehjem, samt illustrasjonsoppdrag for blant andre CC Cowboys og boken Barn drikker ikke cafe latte-om barn i by.