Handlekurven er tom
Vil ha sertifiseringsordning for grafikk
 |
| VERDI: Mange av kunstnerne som bruker gamle håndverkteknikker, som grafiker Terje Risberg, for å lage sine grafiske blad tar til orde for at der er forskjell på digitaltrykk og grafikk. |
| Salg av kunst og reproduksjoner handler om troverdighet. Når et galleri formidler kunst på vegne av en kunstner settes både formidleren og kunstnerens troverdighet på prøve. |
|
May-Britt Bjørlo Henriksen |
| Et originalverk skal være originalt. Et grafisk blad skal være signert og nummerert, og ikke mangfoldiggjort. En reproduksjon er en kopi, spiller det da noen rolle om den er signert eller ikke. |
| Mange av de etablerte grafikerne mener at det skaper et troverdighetsproblem når det ikke kommer tydelig frem at digitale eller Inkjet trykk er det samme som en reproduksjon. |
| Reproduksjoner som selges som signert digital grafikk skaper reaksjoner blant grafikere som gjennom gamle håndverksteknikker dagevis med arbeid fremstiller unike grafiske blad. Det er ikke det samme, og det er ikke sikkert at reproduksjonen har noen verdi utover trykkekostnader og kostnader til innramming. Det er en eksklusiv plakat. Flere grafikere, blant andre, Terje Risberg og Jon Olav Helle etterlyser en redelighet i forhold til salg av reproduksjoner. |
| Grafikerne går ut mot det å selge originalkunst og reproduksjoner om hverandre. Mange malere ser det som opportunt å fremstille digitale kopier av maleriene sine. Malerier som det ofte tar lang tid å fremstille, kan med et foto og denne avanserte skriveren mangfoldiggjøres. Mange velger å påføre et lag med pastell voks, og sier at det nå er håndkolorert. Når disse signeres og selges som håndkolorerte Inkjet-trykk, er det vanskelig for publikum å skjønne at dette dreier seg om reproduksjoner, og ikke grafikk. |
| Debatten rundt denne problematikken har gått i noen år nå. De siste årene har flere malere valgt å produsere digitale kopier av dyre malerier, som i utgangspunktet males i et originalt kunstverk. |
| Selv om disse reproduksjonene av originale kunstverk selges med signatur og nummerering, og kanskje til og med et lag av Pastell-voks, blir det ikke et originalt kunstverk, ei heller en original grafikk. Det gjør det vanskelig for kundene å orientere seg i et for den jevne mann og kvinne uoversiktlig kunstmarked. Hva er et originalverk, hva er et grafisk arbeide og sist men ikke minst, hva er en reproduksjon, og har den en verdi? |
| Å kalle en spade for en spade |
| — Det jeg reagerer på er at Re-produksjoner selges i øyemed av å tjene penger, uten en kunstnerisk tanke bak, sier grafiker Terje Risberg. Han legger trykket på Re i ordet Re-produksjon for å understreke at det dreier seg om trykte kopier av originale kunstverk. Han forteller at han ikke er motstander av trykkemetoden i seg selv, men reagerer på at det i noen utstillinger, og hos noen gallerie ikke kommer helt klart fram at Inkjet trykk er det samme som Re-produksjon av malerier. |
| Diskusjonen rundt det med å selge reproduksjoner som signerte trykk har gått i flere år, og Risberg ønsker nå å få parkert diskusjonen en gang for alle gjennom å bli enige om en begrepstandard som de fleste bruker. |
| — Det er jeg enig med Risberg med i. Det ene er at kundene må vite hva de kjøper. Det andre er at jeg har 60 kunstnere som jeg presenterer og formidler. Da kan det være interessekonflikter. Derfor må vi få på plass en standard slik at både kundene og jeg vet hva man skal forholde seg til. Kunstnerne har jo sine interesseorganisasjoner, så det kan ikke være så innmari vanskelig å få på plass en standard, sier gallerist Pirjo Birgitta Mursu i Galleri EKG på Hamar. |
| XXXXX |
| Hvis norske billedkunstnere lager en standard som man kan forholde seg til, og det samme med grafikerne. Norske grafikere har en standard, da må norske billedkunstnere kanskje se litt på det. Det må være allmenne regler. Kanskje må vi ha en sertifiseringsordning. Kanskje må vi ha en merking av galleriene, det burde vært alles interesse å holde en standard. Jeg kan ikke si at et blad er grafikk når det ikke er det, men jeg kan godt selge en reproduksjon. EN håndkolorert plakat. Det handler også om mangfoldiggjøring. Jeg synes at reproduksjoner og serieproduksjon så er det momsbelagt. Da må myndighetene komme på banen. |
| Sand har vært ute i hardt vær før for salg av det noen mener ikke kan selges som noe annet enn en reproduksjon. Blant annet da han i 2014 donerte et blekktrykk av sitt kjente maleri Corpses I til en auksjon til støtte for Gatemagazinet. |
| — Det er feil å kalle det en reproduksjon. Bildet er laget i inkjet-teknikk og det er en relativt ny grafisk teknikk som gir fantastiske muligheter kunstnerisk og teknisk, forklarer Vebjørn Sand i en e-post til Fredriksstad Blad da de i sin nettavis 21. januar 2014 konfronterer Sand med at selv ikke kunsteksperter fra kjente norske auksjonshus kan verdsette denne typen trykk fordi det fremstår som reproduksjoner. |
| Profesjonskamp |
| Det er i kunstverden klare definisjoner på hvilke teknikker som kan brukes når man selger et blad som grafikk. Det problematiske oppstår når en kunstner ikke er tydelig på at en reproduksjon ikke er det samme som et litografi eller en etsning. Norske grafikere definerer et grafisk trykk på denne måten: «Et grafisk blad er et avtrykk av en treplate, metallplate, stein eller annet materiale hvor kunstneren selv har skapt sitt bilde. Før avtrykket blir laget, har kunstneren bearbeidet platen og deretter fargelagt hele eller deler av den. Bearbeidingen kan bestå i at man skjærer i platen, tegner på den eller behandler den kjemisk. Hvert trykk er et originalt kunstverk. Grafiske blad faller i tre grupper: høytrykk, dyptrykk og plantrykk.» |