"Jeg jobber for det meste med fotografier i bildene mine. Det viktigste for meg er å klare å formidle en stemning. Jeg er opptatt av å formidle noe uhåndgripelig mellom det du ser og det du ikke ser. Et slags usynlig sjikt på en måte. Stillhet og ro er et viktig stikkord i bildene mine. Jeg ønsker å skape en ro både for meg som kunstner og for betrakteren.
Utgangspunktet er fotografier som jeg tar selv. Disse bearbeider jeg i photoshop, og skriver dem ut på en transparent med raster (punkter). Denne transparenten blir «negativen» min når jeg skal framkalle bildet. Så klargjør jeg kobberplaten ved å laminere på en fotofølsom film, en såkalt fotopolymerfilm. Transparenten legger jeg så oppå kobberplaten med film på. Deretter belyser jeg og framkaller i mørkerom som med vanlig fotofilm.
Fotopolymer er en dyptrykkmetode. Det vil si at det blir fordypninger i kobberplaten. Det er i disse fordypningene som avgir farge i trykkprosessen.
Etter herding med lys og varme er platen klar til å trykkes med. Jeg bruker en vanlig dyptrykksmetode der man først påfører sverte og deretter slår av overflødig sverte. Fargen vil legge seg ned i groper i filmen. Når jeg så legger papiret oppå platen og bruker en presse med stort trykk, vil fargen i alle fordypninger bli avsatt på arket.Jeg jobber alltid med flere plater på et og samme bilde. Hver plate får sin farge. Man trykker alle platene på samme arket" forteller Monica Egeli